Motiverende samtale (MI) er en norsk tilpasning av Motivational Interviewing; en klientsentrert, målfokusert og evidensbasert samtalemetode for å motivere klienten til endring og unngå drop-out.

Motiverende samtale ble opprinnelig utviklet med tanke på klinisk arbeid med mennesker med rusmiddelproblemer, og har etter hvert også blitt brukt overfor spiseforstyrrelser, gambling, røyking, vansker med å etterleve behandlingsopplegg (”compliance”/”adherence”), endring av kosthold og fysisk aktivitet.

Metoden har også vist seg å være anvendelig i korttids forebyggende og helsefremmende intervensjoner overfor ungdom, så vel som ved langtidsoppfølging av personer med kroniske lidelser.

Metoden kan anvendes som en forberedelse til behandling, som en frittstående korttidsintervensjon, som en varig klinisk stil, i kombinasjon med andre behandlingsmetoder eller som en metode å falle tilbake til når klientens motivasjon til endring falmer.

Grunnlaget og prinsippene som motiverende samtale bygger på, stammer fra den amerikanske psykologen William Millers teori og forskning om motivasjon og atferdsendring. Han hadde sin første beskrivelse av denne metoden i en artikkel som han skrev da han hadde et 3 måneders studieopphold i 1982 ved Hjellestadklinikken i Bergen (”Motivational Interviewing with Problem Drinkers.”, 1983). Sammen med psykolog Stephen Rollnick fra Storbritannia har de videreutviklet og beskrevet metoden i sin grunnbok (Motivational Interviewing – preparing people for change 1991,2001).

Metoden støtter seg til Prochaska og DiClementes (1992) Transteoretisk modell om at atferdsendring forløper gjennom faser, til Daryl Bems (1972) selvpersepsjonsteori og til kognitiv dissonansteori (Festinger, 1957).

Et sentralt mål i Motiverende samtale er å øke pasientens indre motivasjon for å gjøre atferdsendringer som kan fremme bedre helse. Metoden har til hensikt å oppnå et optimalt samarbeid mellom behandler og pasient for på kunne redusere motstand og motivere og påvirke til endring av problematferd gjennom en systematisk utforskning av grunner for endring, bearbeiding av ambivalens, fremming av beslutningstaking og styrking av tiltro til egen mestringsevne.

Motiverende samtale legger vekt på empatisk behandler/hjelper-kommunikasjon. Det gjøres bruk av åpne spørsmål, oppsummeringer og refleksjoner på en selektiv og målrettet måte for å hente fram og forsterke eksisterende motivasjon og mestringsevne samt fremheve tendenser til endring.

Metoden bygger på behandlers forståelse av samtaleprosessen og inneholder en tydelig holdningsforståelse der en som behandler har en samarbeidende stil og ser på pasienten som en samarbeidspartner. Holdningssettet gjenspeiler de sentrale verdiene i Motiverende samtale og kan sammenfattes i uttrykket: ”Å danse med heller enn å ha brytekamp med klienten” (Miller og Rollnick 2002).Behandler har videre som oppgave å lokke frem pasientens egne tanker og ideer og problematferden og endringer av denne, samt vise respekt for pasientens autonomi og rett og kapasitet til selvbestemmelse.

Motiverende samtale understreker kjensgjerningen om at intensjonell atferdsendring forutsetter aktiv og konstruktiv deltakelse fra pasientens side. Sannsynligheten for atferdsendring øker dersom pasienten deltar på en konstruktiv måte i samtalen med behandler, gjennom å få anledning til å utforske egne argumenter for hvorfor endring er ønskelig eller nødvendig (motivasjon), hvordan endringen skal skje (fremgangsmåter), når den skal skje (beslutningstaking) og hvilken tiltro man har til å gjennomføre den konkrete endringen (mestringstillit).

Endringsfokuserte ytringer eller endringssnakk som det også kalles, er «markører» på at samtalen innholdsmessig er på rett spor og behandlers/hjelpers oppgave er å hjelpe pasienten til å utdype utsagnet, kommentere positivt på pasientens uttalelser (bekrefte), reflektere på utsagnet og oppsummere endringsytringene tilbake til pasienten (forsterke).

Klinisk forskning har vist at pasienter som eksponeres for denne metoden har større sannsynlighet for å starte, bli værende og fullføre behandling, følge opp egne målsetninger og redusere problematferden.

Motiverende samtale har i alle år hatt en sentral rolle i utformingen av behandlingstilnærmingen til pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene og i opplæring av medarbeidere som skal behandle pasienter.

Gode ferdigheter i MI er en forutsetning for å få positive effekter av pasientens beredskap til endring og gode ferdigheter hos terapeuten læres og implementeres best gjennom aktiv veiledning av pasientmateriale.


Les om MI analyse her

Les mer om Motiverende samtale og implementering her

Les mer om MI nettverk her

Les mer om fire prosesser i MI her

Forskning og litteratur

Vestre Torggate 11, 5015 Bergen

Telefon: 55908600 Telefax: 55908610

Epost: post@bergensklinikkene.no

finansierer kompetansesenterets virksomhet